God jul? (En ateist vurderer)

Jula nærmer seg igjen. Jeg har i alle år feiret jul med familien og har utelukkende positive minner – god mat, fine samtaler og generell hygge. Jeg vil feire jul i år også, men ikke uten usikkerhet og tvil. Jeg blir for hvert år som går mer beinhard i min sekulære overbevisning. Myter og religiøse ritualer representerer en praksis helt fremmed og retardert for meg. Når det gjelder julefeiringa stiller ting seg litt annerledes og i det siste har jeg tenkt mye på om jeg kan rettferdiggjøre min deltagelse. Jeg har alle muligheter for å avstå. Min familie vil nok se på det som noe merkelig å ikke feire jul, men det ville ikke vanskeliggjort vårt forhold i særlig grad. Jeg kan altså ikke skylde på bevaringen av familiefreden som et argument for mitt fremmøte den 24. desember i år. Jeg har en datter på tre år og kan jo alltids gjemme meg bak henne og si at jeg ikke vil ta fra henne gleden ved en slik fest og at det vil virke ekskluderende. Men hvis jeg virkelig hadde et ønske om frita meg fra jula så burde jeg kunne gjøre det på en måte som både ivaretar mine og hennes ønsker uten å oppføre meg hyklersk. Min datter kan ikke dras inn i dette. Jeg feirer nemlig jul for fordi jeg vil! Fordi jeg elsker lukta av røkelse og mandariner. Fordi jeg elsker å sjonglere ribba opp på ribberista med uskikka verktøy (f. eks. en liten ostegaffel og spiseskje) for deretter å følge spent med om svoren blir sprø. Fordi jeg elsker å sitte i sofaen etter (et moderat antall) gaver er pakket opp med en whisky i hånda og snakke med pappa om ting som ellers kanskje forblir usagt.  Endel egoistiske motiv altså. Men også fordi jeg vet at min lille familie setter pris på at jeg er der. Det er en fin følelse av å høre til for alle rundt bordet. En av få tradisjoner jeg kan forsvare  - riktignok med noen viktige kjøreregler. Jeg feirer jul, ikke kristimesse. Og advent nevnes med grimaser. Ikke et lilla lys skal tennes i mitt hus i desember. Datteren min skal også få vite sannheten om andre konstruerte skapninger (som Julenissen og Rudolf) hvis hun spør pappaen sin direkte. Denne (høy)tiden inneholder som kjent mye rart..  Her er det på sin plass med litt historie. Hva er jul? Wikitime!

Jul (fra norrønt jól ^[1] eller jólablót, engelsk yuletide) er den opprinnelige, hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden, senere også av den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel.

Allerede i jordbrukssteinalderen kan det ha vært en fest eller en rituell markering på denne tiden. Det germanske ordet jul synes å indikere at det dreier seg om en svært gammel høytid. I Norden har man feiret jol i uminnelige tider. I norrøn tid samlet man seg til en midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. Her skulle man blote for gudene, drikke øl og leve godt. Det er uklart hva som nøyaktig ble feiret under juleblotet. Det kan ha vært en blot for god grøde, for de døde, eller en sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren.

 

Så julefeiringen vår er mye mindre knyttet opp til en kristen tradisjon enn hva som kanskje er vanlig å tro. Til og med en eventuell Jesu fødsel (da selvsagt uten noen jomfru involvert) kan ha foregått en helt annen tid på året. Illustrert Vitenskap har samla endel informasjon om vår julefeiring og sier blant annet:

Det er blitt avholdt fester rundt 24. og 25. desember lenge før kristendommen ble funnet opp. Datoen ligger tett opptil årets korteste dag, vintersolverv, når dagene igjen blir lengre og våren ikke er langt unna.

 

Disse eksemplene understreker hvordan vi mennesker blander sammen og stjeler fra hverandres markeringer. Mest sannsynlig fordi vi liker en fest! Vi liker å finne grunner til å samles rundt noe felles. Vi er meget sosiale skapninger (og jeg er nok et overdrevent sosialt spesimen). Slike tradisjoner er en enkel og logisk måte å holde kontakten, å uttrykke det samholdet som vi så desperat trenger for holde oss noenlunde i vater.

For noen vil tiden vi snart går inn i bety feiringen av en (muligens oppdiktet) oppvakt pjokk fra Midtøsten, men for meg handler den om noe mye mer håndgripelig. Det er en manifestasjon av menneskets ønske om å gjøre noe sammen, om å bety noe for hverandre. Vi har kommet dit ved å blande sammen religiøse skikker og gamle sagn med sekulære holdninger og mer moderne behov. Sånn er det med mye, vi bruker flittig og (ofte) ukritisk av den informasjonen vi har opparbeidet oss på den korte tiden vi har vært her på denne jorda. Det viser både det fine og det skjøre i oss på samme tid. Det er altså fryktelig menneskelig!

De religiøse budskapene i jula vil også i år passere meg som dårlig julepynt og som barnesykdommene til en fortsatt meget ung fest. Men det skal ikke ta fra meg en unik mulighet for å komme nærme de menneskene som betyr mest for meg (også de som ikke deler mitt syn!). GOD JUL!