Men playing boule, originally uploaded by MartinKBraathen.
Var nettopp i Nice og fikk tatt endel bilder (noen er lagt ut på min Flickr). Her er et av noen lokale som spiller Boule. Det er nasjonalsporten i Frankrike og man kan se folk spille det flere steder langs rivieraen.
Igjen svirrer diskusjonen rundt Plata og den synlige narkotikahandelen ved Oslo S. Narkomane i Oslo har måttet tåle å bli jaga fra sted til sted. En kort periode ble det faktisk malt opp en hvit linje ved sjøsiden til Oslo S som narkomane ikke skulle krysse. Snakk om feilslått løsning til et såpass komplisert problem. Første oppgave er å ta disse menneskene på alvor og sammen med de narkomane miljøene utarbeide gjensidige kjøreregler som ivaretar begge siders interesser. Dette er selvsagt mye enklere sagt enn gjort, men det er tydelig at de tiltakene som er forsøkt ikke fungerer. Kan se ut som det Høyre og FrP-styrte Oslo har endel ugjort på dette området… Kanskje bør vi se til Zurich og deres tilnærming til de voldsomme narkotikaproblemene i forbindelse med det nå utdødde miljøet i Needle Park (Platzpitz park)?
Synes det her er på sin plass med tekst og video fra norgeshistoriens største rennesteinspoet.
Les også:
Så er de der igjen.. FrP er et av Norges største parti, og deres relevans i norsk politikk må taes på alvor. Deres siste stikk i valgkampen kan derimot ikke taes alvorlig… Som eneste land i verden skal skal Norge opprette asylmottak i andre land? Dette er selvsagt ikke gjennomførbart, men med uttalelsen får de som de vil. De vil ha oppmerksomhet med slike små sensasjonoppslag og fyrer opp rundt en allerede betent asylproblematikk for å sanke stemmer til høsten. Det er for så vidt ikke så dumt, men meg lurer dem ikke. Jeg kjenner igjen populisme når den slår meg i trynet og min stemme får dem aldri. Men min stemme er de nok ikke ute etter heller, det er alle de som er usikre denne flørten er mynta på – og jeg tror dessverre mange lar deg overbevise. Grrrrr.
Musikktips. Maino overrasker med et helsolid album. Dette bør folk sjekke ut. Favorittlåter inkluderer Remember My Name, Kill You, Gangsta.. Ute nå.
Hvaler, originally uploaded by MartinKBraathen.
Bilde tatt av meg som nattbader på Hvaler.
Jeg. Jeg er 30 år. Jeg er fra Oslo øst og stolt av det. Jeg bor på også Oslo øst og skal fortsette med det. Jeg har en samboer og en datter. Jeg er hjemmekjær, men ønsker å reise både hit og dit og vil nok gjøre det med tida. Jeg kombinerer tull og fanteri med ro og ingenting. Jeg kombinerer en stor interesse for rap fra California med visesang fra Sverige. Jeg kombinerer flørt med venstresiden i politikken og det trygge og kjedelige. Jeg kombinerer råskap og feighet. Jeg kombinerer interessen for Hollywood og smal film. Jeg vil være mafiaboss på Sicilia en dag, jeg vil være en sårbar poet en annen dag. Jeg kan være barnslig og smålig et øyeblikk, jeg kan være fornuftig og innsiktsfull det neste. Jeg kan være både dogmatisk og pragmatisk. Jeg kan være oppfarende og tålmodig. Jeg er full av motsetninger som de fleste av oss. Jeg våkner ofte til cool jazz og kos med datteren min, deretter kan jeg sitte og utlevere meg på bloggen til tonene av Cornelis Vreeswijk, – seinere vil jeg runde av kvelden med med øl, venner og gangsta rap fra Bay Area. Og når jeg kommer hjem setter jeg gjerne på et radioteater og sovner til det. Det er litt av meg.
http://www.dagbladet.no/2009/07/06/nyheter/henrettelse/utenriks/drap/jemen/7075639/
Igjen kommer diskusjonen rundt dødstraff opp i mediene, og denne gangen er det Jemens autoriteter som viser en særs stygg måte å utøve sin makt på. Jeg vil ikke kommentere videre den groteske måten de dreper et menneske med automatvåpen foran et hav av mennesker, annet at jeg vil stille følgende spørsmål… – hvilken signaleffekt gir dette landets borgere…?
Når det gjelder dødstraff er jeg en sterk motstander i alle tilfeller. Som følge av organisert rettergang kommer domstolene (eller tilsvarende) frem til at staten beregnende og med overlegg skal avlive et menneske. Jeg forstår ikke hvordan man kan argumentere for at en slik praksis kan være annet enn provoserende for de som allerede er i faresonen for å falle utenfor det som anses som lovlydig i vårt samfunn, dette handler om en kombinasjon av primitive avstraffningsmetoder og hevn. Disse motivene må aldri forville seg inn i domstolene! Jeg registerer at flere mener at en slik straff er “til pass” for en som har gjort grusomheter mot andre mennesker. Dette ser jeg på som et argument som i beste fall er usakelig. Jeg har ingen problemer med å forstå at en som opplever at sine nærmeste blir skada eller drept av et annet menneske vil ha et umiddelbart behov for hevn og gjengjeldelse. Ingen kan kreve fornuft av mennesker i en slik ekstrem situasjon. Men jeg krever en urokkelig fornuft i domstolene. Med det mener jeg de tilfellene av justismord og påvirkninger i jurysaker som verden har sett må taes med i diskusjoner rundt hvordan vi skal straffe/rehabilitere de som bryter loven. Det er sagt før og de bør sies igjen: jeg ser heller ti mennesker gå fri fra en forbrytelse, enn at ett eneste blir feilaktig dømt. Samtidig vil jeg nevne at det er ingenting som tyder på at dødstraff er avskrekkende på noen måte. Heller ikke lange fengselstraffer stopper mennesker fra å begå lovbrudd… Kanskje man bør tenke nytt og med et helt annet fokus FØR folk gjør alvorlige forbrytelser. Jeg har tro på forebygging og solid rehabilitering til de som faller utenfor, ikke flere piskeslag. Kall det gjerne naivt, – jeg kaller de som tror på dødstraff de virkelige naive.
Var på Hvaler i helga, nærmere bestemt Kirkøy. Fikk tatt noen bilder der som jeg vil poste på Flickr etterhvert. Slenger opp ett her, bildet er tatt rundt midtnatt. Det var rundt 22 grader i vannet, supre forhold for nattbad og morgenbad. Yesh.
http://www.vg.no/musikk/michael-jackson/artikkel.php?artid=567581
http://www.kjendis.no/2009/07/07/kjendis/michael_jackson/musikk/konsert/neverland/7079728/
Min musikalske helt døde den 25. juni 2009. Jeg har lenge tenkt at han ikke ville bli gammel. Fra hemningsløs idolisering som barn til stor respekt for et unikt talent som voksen – Michael Jackson har alltid vært en del av meg. Som nevnt har jeg frykta at han ville dø tidlig, men allikevel var jeg tydeligvis ikke forberedt. Det som jeg trodde skulle bli en ubehagelig nyhet ble mer som et mareritt for meg. Min reaksjon på hans død ble verre enn jeg selv hadde venta meg – jeg følte en kort stund et savn som kunne sammenlignes med tapet av en venn. Samtidig ble jeg litt pinlig berørt over egne følelser, hvorfor sørge over en jeg aldri har møtt eller kjent..? Jeg forstår nå at det ikke er tilfellet – han var ingen ukjent for meg. En artist som Michael Jackson viet sitt liv til musikken og dansen, han delte sine største lidenskaper med alle oss andre og fjerna samtidig distansen mellom vår tilværelse og sin egen ekstreme hverdag. Vi som vokste opp med hans kunst og som aldri slutta å bli berørt av hans stemme og uttrykk – vi føler nå at en viktig del av vårt liv har blitt borte. Med hans død mista jeg noe kjært og trygt, en påminnelse av min egen barndom da jeg dansa foran speilet og brukte plaster på fingre uten sår. Hans forfulgte, misforståtte, bisarre og utrolige liv tok slutt i det som ser ut til å være en tragisk overdose av medisiner. Medisiner som ingen privatperson bør ha tilgang til. Men Michael Jackson var aldri noen privatperson. Han levde aldri sitt eget liv og konsekvensen av dette har vi sett før, i et forsøk på å få ro og hvile fra hele verdens konstante oppmerksomhet ble medisinene og rusen både løsningen og undergangen. Han etterlater seg en enorm musikalsk arv som vil fortsette å fascinere generasjoner som kommer. Jeg vil en stund være sint og bitter på at jeg aldri vil få svar på hva hans comeback ville betydd, men når hans død kommer på avstand vil magien komme krypende tilbake. Hans musikk og scenekunst vil igjen gi meg den kriblende følelsen av å være i nærheten av noe stort. Noe stort som aldri blir borte. Min barndom, min Michael Jackson.
|
